Songtext Arne Postgirobygget

Arne

Her er min by og mitt sted og min hage,
Jeg er 35, det er jeg som er Arne.
Og n? skal jeg d' om en time,
Jeg bare vet det ikke enn?.
Her er mitt hus og min nydelige kone,
Vi m'ttes tidlig, og jeg lovte henne livet.
Men ti ?r det er vist alt hun skal f?,
Hun bare vet det ikke enn?.

Refreng

For hva det er verdt,
Jeg tror fremdeles jeg er heldig.
Og det som v?rre er,
Jeg har aldri, aldri v?rt s? lykkelig.
S? lykkelig som n?.

Her er barna mine og deres venner,
De vet som oss, ikke helt hvordan det ender.
Om under en time vil de knapt forstà,
De bare vet det ikke enn?.
Der ser du meg ligge I stolen med et stort smil,
Jeg elsker utsikten her fra terrassen min.
Og snart er det for sent og si det jeg tenker p?,
Jeg bare vet det ikke enn?.

Refreng

For hva det er verdt,
Jeg tror fremdeles jeg er heldig.
Og det som v?rre er,
Jeg har aldri, aldri v?rt s? lykkelig.
S? lykkelig som n?.

Ikke langt ifra vil noen sprenge plass til huset sitt,
Og de kommer til ? bruke mye dynamitt.
Og en stein vil slippe unna deres sikkerhetsnett,
De bare vet det ikke enn?.
Og den steinen, den vil fly gjennom lufta, som et prosjektil
Mot stolen min og hodeputa.
Og mine ?yne vil v're lukket n?r jeg mister hodet.
Men selvf?lgelig,
Jeg vet det ikke enn?.

Refreng

For hva det er verdt,
Jeg tror fremdeles jeg er heldig.
Og det som v?rre er,
Jeg har aldri, aldri v?rt s? lykkelig.
S? lykkelig som n?.
S? lykkelig, s? lykkelig som n?.
Jeg bare vet det ikke enn